Bokmålsordboka
flagge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flagge | flagger | flagga | har flagga | flagg! |
| flagget | har flagget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flagga + substantiv | flagga + substantiv | den/det flagga + substantiv | flagga + substantiv | flaggende |
| flagget + substantiv | flagget + substantiv | den/det flaggede + substantiv | flaggede + substantiv | |
| den/det flaggete + substantiv | flaggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ha flagg heist eller hengt ut
Eksempel
- flagge for noen;
- hele byen flagger i dag
- gi tegn med flagg
Eksempel
- bli flagget inn som vinner av billøpet
- gjøre kjent, vise fram;briske seg
Eksempel
- flagge sin misnøye;
- partiet har flagget sitt standpunkt i saken;
- ikke ha så mye å flagge med
Faste uttrykk
- flagge hjemregistrere skip i hjemlandet igjen;
flytte virksomhet tilbake til hjemlandet - flagge på halv stangla flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
- flagge utregistrere skip utenlands, under bekvemmelighetsflagg;
flytte virksomhet utenlands