Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å ytehan hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ

yte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ut

Tyding og bruk

  1. ytre side eller overflate med nærmaste lag innanfor;
    særleg: ytre (og ringare) delen av veden i stamma hos somme treslag;
  2. Døme
    • jordyte;
    • vassyte;
    • feittet flaut opp til yta;
    • på yta gjekk livet som det pla

yte full rettferd

Tyding og bruk

Døme
  • det er uråd å yte alle full rettferd;
  • foto yter ikkje utsikta full rettferd

rettferd

substantiv hokjønn

Opphav

av rettferdig

Tyding og bruk

det å vere rettferdig;
Døme
  • kampen for sosial rettferd

Faste uttrykk

  • yte full rettferd
    gjere rett (2, 3) og skil (2, 1) mot
    • det er uråd å yte alle full rettferd;
    • foto yter ikkje utsikta full rettferd

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

overflate

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Tyding og bruk

  1. flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter;
    Døme
    • overflata på ei kule;
    • liggje og flyte i overflata
  2. det utvendige, iaugefallande ved noko
    Døme
    • berre røre ved overflata av eit problem;
    • på overflata var alt roleg

peptalk

substantiv hankjønn

Uttale

pepˊptåk

Opphav

frå engelsk; jamfør pepp

Tyding og bruk

tale som skal inspirere og oppmuntre nokon eller få nokon til å yte noko ekstra, vinne ein konkurranse eller liknande;
oppmuntrande ord
Døme
  • han gav laget ein peptalk før kampen

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Døme
    • prestere på eit høgt nivå;
    • ho presterte ny rekord
  2. brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
    Døme
    • domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne

kollasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin collatio ‘samanføring’ av conferre ‘samle, jamføre, yte’; same opphav som kalas og kollas

Tyding og bruk

jamføring av to tekstar