Nynorskordboka
unndra, unndrage
unndraga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unndra | unndrar | unndrog | har unndradd | unndra! |
| har unndratt | ||||
| unndreg | har unndrege | |||
| å unndragaå unndrage | unndrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| unndradd + substantiv | unndradd + substantiv | den/det unndradde + substantiv | unndradde + substantiv | unndragande |
| unndratt + substantiv | unndratt + substantiv | den/det unndratte + substantiv | unndratte + substantiv | |
| unndregen + substantiv | unndrege + substantiv | den/det unndregne + substantiv | unndregne + substantiv | |
Opphav
førsteleddet eigenleg unnaTyding og bruk
- halde unna (utan rett), la vere å yte
Døme
- unndra skatt
- la vere å yte eller ta på seg
Døme
- unndra seg plikter, ansvar