Nynorskordboka
betrakte
betrakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betraktaå betrakte | betraktar | betrakta | har betrakta | betrakt!betrakta!betrakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| betrakta + substantiv | betrakta + substantiv | den/det betrakta + substantiv | betrakta + substantiv | betraktande |
Uttale
betrakˊteOpphav
gjennom bokmål; frå lågtyskTyding og bruk
- sjå på;granske
Døme
- betrakte det heile på avstand
- halde for, rekne for;
Døme
- bli betrakta som ein slamp