Artikkelside

Nynorskordboka

yte 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei yte	yta	yter	ytene

Opphav

av ut

Tyding og bruk

ytre side eller overflate med nærmaste lag innanfor;
særleg: ytre (og ringare) delen av veden i stamma hos somme treslag;
geite (1)
overflate
Døme
- jordyte;
- vassyte;
- feittet flaut opp til yta;
- på yta gjekk livet som det pla