Artikkelside

Nynorskordboka

yte 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei yteytayterytene

Opphav

av ut

Tyding og bruk

  1. ytre side eller overflate med nærmaste lag innanfor;
    særleg: ytre (og ringare) delen av veden i stamma hos somme treslag;
  2. Døme
    • jordyte;
    • vassyte;
    • feittet flaut opp til yta;
    • på yta gjekk livet som det pla