Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

varig

adjektiv

Opphav

vare (4

Tyding og bruk

som varer (ved);
som held seg
Døme
  • kortvarig;
  • langvarig;
  • ei varig ordning;
  • vere av varig verdi;
  • varig veikte sjelsevner;
  • grått er ein varig farge

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

longdrink

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘lang(varig) drikk’

Tyding og bruk

blandingsdrikk av brennevin og mineralvatn, fruktsaft, likør eller liknande servert i høgt glas

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante ut

Tyding og bruk

flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad;
Sjå: plante

pensjon

substantiv hankjønn

Uttale

pensjoˊn; pangsjoˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘betaling’

Tyding og bruk

  1. månadleg utbetaling ein person får etter at hen har nådd ein viss alder, viss hen har fått varig nedsett arbeidsevne, eller når forsørgjaren døyr;
    jamfør trygd (3)
    Døme
    • gå av med pensjon
  2. kost (og losji);
    Døme
    • hotellferie med full pensjon

preparere

preparera

verb

Opphav

av latin pre- og parare ‘gjere i stand’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. gjere motstandsdyktig og varig
    Døme
    • preparere skinn
  2. Døme
    • preparere fuglar
  3. gjere i stand til ein viss bruk, særleg om løyper og ski
    Døme
    • preparere ei løype
  4. påverke på førehand;
    førebu
    Døme
    • preparere seg til eksamen

opphaldsløyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løyve for ein person til å opphalde seg varig i eit land utan å vere statsborgar der

omløpsmiddel, omlaupsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eigedel som ikkje er meint til varig eige eller bruk i ei verksemd, til dømes varelager;
til skilnad frå anleggsmiddel

lasting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk , opphavleg ‘varig’

Tyding og bruk

lett, tett og sterkt tøy av bomull eller ull