Avansert søk

54 treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg handlemåte;
    urettferd;
    overgrep
    Døme
    • hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere urett mot nokon;
    • eg er redd dei gjer ho urett;
    • dei kjempar mot all uretten i verda
  2. det å ta feil;
    Døme
    • eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

  • med urette
    utan grunn;
    feilaktig
    • han er med urette mistenkt for tjuveri

urett 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. feilaktig, ukorrekt, galen (5)
    Døme
    • urette opplysningar
    • brukt som adverb:
      • svare urett
  2. klanderverdig, ulovleg
    Døme
    • gjere noko urett

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet, frå seg sjølv
    Døme
    • eg trur eg blir galen av dette bråket;
    • mannen må jo vere sprøyte galen;
    • te seg som galne
  2. styrlaus, vill (4), laussleppt;
    sinna
    Døme
    • galne påfunn;
    • vere ung og galen;
    • bli galen på ein for noko;
    • full og galen
  3. svært ihuga, huga eller hugteken;
    vill etter
    Døme
    • ho er heilt galen etter han;
    • han er galen etter å spele fotball;
    • vere galen etter søtt;
    • dei er dei galnaste supporterane i landet
  4. Døme
    • kua er galen
  5. Døme
    • ta galen lei;
    • rette og galne svar;
    • riv ruskande galne opplysningar;
    • det er noko gale med motoren
    • brukt som adverb
      • klokka går gale;
      • dei fór gale i denne saka
  6. Døme
    • ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand;
    • det er noko gale fatt;
    • det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
    • gå frå gale til verre;
    • det heldt på å gå gale på køyreturen;
    • det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
  7. ulovleg, moralsk klanderverdig
    Døme
    • det er gale å lyge;
    • dette er gale av deg;
    • kome på galne vegar;
    • kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

  • aldri så gale at det ikkje er godt for noko
    ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt

misbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mis- og bruk (1

Tyding og bruk

urett eller ulovleg bruk
Døme
  • misbruk av ressursar

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!

uskil

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere uskil mot nokon
  2. Døme
    • lage uskil i huset

uskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úskap ‘urett måte, vondskap’

Tyding og bruk

stygg eller uhøveleg form

usann

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • usanne ord;
  • setje ut eit usant rykte
  • brukt som adverb:
    • snakke usant

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing

villeie, vill-leie

villeia, vill-leia

verb

Opphav

jamfør leie (3

Tyding og bruk

leie nokon til å få ei urett oppfatning av noko;
føre på villspor
Døme
  • villeie folk med urette opplysningar;
  • etterforskinga vart villeia av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillinga var direkte villeiande;
    • ei villeiande handling