Avansert søk

58 treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som tre;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka

treen

adjektiv

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

  1. som liknar tre (1, 2);
    Døme
    • gulrota er treen
  2. om personar: keiveleg, stiv
    Døme
    • ei treen framferd

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

tjuvtrene

tjuvtrena

verb

Tyding og bruk

trene hemmeleg eller i løynd

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

spesialtrene

spesialtrena

verb

Tyding og bruk

trene på noko særskilt;
jamfør spesialtrent
Døme
  • han vil spesialtrene på 1000 meter

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har tamt naturkreftene