Avansert søk

646 treff

Nynorskordboka 646 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
    Døme
    • neste ting i byretten
  2. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
    Døme
    • kome til tings
  3. i samansetningar: forsamling av folkevalde
    Døme
    • fylkesting
  4. Stortinget
    Døme
    • bli vald inn, sitje på tinget
  5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
    Døme
    • fotballting

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning (dyr eller menneske);
Døme
  • eit stakkars lite ting

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

når ein snakkar om sola, så skin ho

Tyding og bruk

sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp;
Sjå: sol

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle

telestesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tele ‘langt borte’ og aisthesis ‘kjensle, varleik’; jamfør tele-

Tyding og bruk

det å oppfatte hendingar eller ting som ligg utanfor rekkjevidda til dei vanlege sansane

telekinese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tele- og kinesis ‘rørsle’

Tyding og bruk

det at ting ser ut til å røre seg utan bruk av kjende fysiske middel
Døme
  • spiritisten dreiv med telekinese og åndemaning;
  • tenk å ha telekinese som superkraft!