Avansert søk

648 treff

Nynorskordboka 648 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

stuntreporter

substantiv hankjønn

Opphav

av stunt

Tyding og bruk

radio- eller tv-reporter som finn på overraskande og morosame ting

slingrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant kring bord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingrebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

kant kring matbord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd eller uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei av noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det