Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
97 treff
Nynorskordboka
97
oppslagsord
tilsyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overvaking
,
kontroll
(1)
,
inspeksjon
(1)
Døme
barna var utan tilsyn
;
vere under tilsyn av nokon
;
føre tilsyn med noko
Artikkelside
sjølvstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Tyding og bruk
det å stelle seg sjølv utan tilsyn
Faste uttrykk
på sjølvstyr
utan tilsyn
ungane var på sjølvstyr mens foreldra var på jobb
Artikkelside
sjå til
Tyding og bruk
Sjå:
sjå
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
Døme
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
Døme
no får vi sjå til å byrje arbeidet
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
;
vi fer og ser den nye utstillinga
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
treffe
(1)
, møte
;
vere saman med
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
leggje positivt merke til
;
vise forståing,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
Faste uttrykk
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
sjå an
vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd
;
tenke nærare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan er vekke
;
ho ser etter tantabarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
jeg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sedd seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemt framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
villstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
styr
(
2
II)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
på villstyr
utan tilsyn eller kontroll
;
på sjølvstyr
hundane var på villstyr medan eigaren var på jobb
Artikkelside
vakte
vakta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakta
,
frå
lågtysk
;
av
vakt
(
1
I)
Tyding og bruk
passe på, ha tilsyn med, sjå etter
;
verne
vakte inngangen
;
vakte nokon mot farar
refleksivt
:
i
presens partisipp
:
vaktande auge
Faste uttrykk
vakte på
halde auge med
;
passe på
dei to naboane vaktar på kvarandre
vakte seg for
passe seg for
;
halde seg unna
;
ta seg i akt
eg må vakte meg for kva eg seier
;
vakt deg for hunden!
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
stelle
(
2
II
, 1)
;
arbeide med å halde i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
skjerpe
1
I
skjerpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere
skarp
(
2
II
, 1)
Døme
skjerpe ein kniv
gjere streng og
skarp
(
2
II
, 8)
Døme
skjerpe tonen i samtala
vere meir årvak
Døme
skjerpe auge og øyre
brukt som adjektiv:
skjerpt tilsyn
auke, styrkje
Døme
hardt arbeid skjerper mathugen
brukt som adjektiv:
nokre moment i skjerpande retning
varme for å gjere sprø
Døme
skjerpe brødet
om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd
Faste uttrykk
skjerpe seg
ta seg saman
;
vere meir merksam
Artikkelside
påsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
i nokons påsyn
mens nokon ser på
;
med tilskodarar eller augevitne
dei gjorde det i alles påsyn
i/under påsyn av nokon
med tilskodarar eller augevitne
;
under tilsyn av nokon
ikkje gjer dette i påsyn av foreldra dine
;
ho var under påsyn av lege
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100