Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tørk 1, turk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. det å gjere eller bli tørr
    Døme
    • hengje klede til tørk;
    • leggje opp ved til tørk
  2. tilhøve for tørking
    Døme
    • det er god tørk
  3. tørt vêr, tørke (2
    Døme
    • ein sommar med tørk

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk

tørk 2, turk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tørke (3, 2) ein einskild gong med fille, papir eller liknande
    Døme
    • ta eit tørk her
  2. bit av toalett- eller tørkerull til å tørke med
    Døme
    • ta ti tørk av ein rull

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke klede;
    • han tørkar hendene på buksene;
    • ho tørka seg i andletet med handduken
    • brukt som adjektiv:
      • tørka kjøt
  2. fjerne (med klut eller liknande)
    Døme
    • tørke tårer;
    • han tørkar støv;
    • ho har tørka av bordet
  3. miste væskeinnhald;
    bli tørr
    Døme
    • kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr eller tørrlagd
    • bekken tørkar inn om sommaren;
    • epla har tørka inn
  • tørke opp
    gjere tørr;
    fjerne væte
    • tørke opp etter oppvasken;
    • han tørkar opp kaffisølet
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skit
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til nokon
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørka ut;
    • sola tørkar ut huda

flir

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av flire (2

Tyding og bruk

Døme
  • løyne ein flir;
  • respondere med ein lur flir

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!

tennene på tørk

Tyding og bruk

brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen;
Sjå: tann, tørk
Døme
  • ein ungdom med tennene på tørk

tørke fliren av

Tyding og bruk

få nokon til å bli alvorleg;
Sjå: flir, tørke
Døme
  • tørk av deg fliret!

spekje, speke 2

spekja, speka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik, opphavleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt;
    • flesk høver godt til å speke
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

tørkestativ, turkestativ

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stativ med snorer eller spilar til å hengje opp klesvask til tørk på

terre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þerrir ‘tørk(ing)'

Tyding og bruk

Døme
  • solsteik og terre

sneis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sneis ‘pinne, tynn kvist’

Tyding og bruk

  1. staur med kornband til tørk
  2. pinne til å feste noko på
  3. strikkepinne