Nynorskordboka
spekje, speke 2
spekja, speka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spekaå speke | speker | spekte | har spekt | spek! |
| å spekjaå spekje | spekjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spekt + substantiv | spekt + substantiv | den/det spekte + substantiv | spekte + substantiv | spekande |
| spekjande | ||||
Opphav
samanheng med spik, opphavleg ‘tørke på spik’Tyding og bruk
- salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
Døme
- speke kjøtet så det kan etast ukokt;
- flesk høver godt til å speke
- la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
Døme
- silda er spekt etter 4–6 veker