Artikkelside

Nynorskordboka

tørk 1, turk 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein tørktørkentørkartørkane
ein turkturkenturkarturkane

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. det å gjere eller bli tørr
    Døme
    • hengje klede til tørk;
    • leggje opp ved til tørk
  2. tilhøve for tørking
    Døme
    • det er god tørk
  3. tørt vêr, tørke (2
    Døme
    • ein sommar med tørk

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk