Nynorskordboka
tørk 2, turk 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tørk | tørket | tørk | tørka |
eit turk | turket | turk | turka |
Tyding og bruk
- det å tørke (3, 2) ein einskild gong med fille, papir eller liknande
Døme
- ta eit tørk her
- bit av toalett- eller tørkerull til å tørke med
Døme
- ta ti tørk av ein rull