Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
    • i presens partisipp:
      • stormande vêr
    • i presens partisipp: ofseleg, kjenslefylt
      • stormande kjærleik;
      • gjere stormande kur til nokon;
      • stormande jubel;
      • gjere stormande lykke
  2. Døme
    • alle mann storma fram, ut
    • ta med storm(åtak)
      • storme stillingane til fienden;
      • politiet storma det okkuperte huset;
      • publikum storma sperringane
      • kome stormande

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgangi kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgangdvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bakpå buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgangha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

styrme

styrma

verb

Opphav

norrønt styrma; av storm

Tyding og bruk

storme (2), strøyme til

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (3
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta

rushe

rusha

verb

Uttale

utt røsˋje

Tyding og bruk

skunde på, setje fart i;
storme, rase, jage framover

ruske 2

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste, nappe, gjere uryddig
    Døme
    • ruske ein i håret;
    • ruske ein vaken
  2. gje ein veik lyd
    Døme
    • vinden ruskar i lauvet

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

ruse 3

rusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. springe vilt, storme fram;
    Døme
    • ruse ut og ta ballen;
    • han rusa ned frå taketgleid utfor og ramla ned
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ruse motoren, bilen

fuse

fusa

verb

Tyding og bruk

haste, ruse, storme (fram)
Døme
  • fuse fram, på, til

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde (3, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret