Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Nynorskordboka
117
oppslagsord
sinne
2
II
sinna
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
sinne seg
gjere seg sint
;
hisse seg opp
Artikkelside
sinne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere sinna
;
harme, ilske, vreide
Døme
gråte av sinne
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasande
Artikkelside
eksplodere
eksplodera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
eks-
og
plaudere
‘klappe’
Tyding og bruk
sprengjast brått etter oppbygging av trykk
;
springe
,
smelle
(
2
II)
;
jamfør
detonere
(
1
I)
Døme
dynamitten eksploderer
;
bilen eksploderte etter kollisjonen
;
fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
la kjensler få brått utløp
Døme
eksplodere av sinne
;
eksplodere i glede
auke tempo
eller
kraft brått
Døme
rommet eksploderer i musikk
;
eksplodere i ein spurt
;
arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
frese
1
I
fresa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
fres
(
2
II)
;
samanheng
med
frase
(
3
III)
Tyding og bruk
sprake, knitre (og sprute) ved brenning, steiking, syding
eller liknande
Døme
flesket freser i steikepanna
steikje snøgt ved sterk varme
Døme
fres lauken i smøret
om dyr eller menneske: gje frå seg ein vislande lyd
;
kvese
,
frøse
(
2
II
, 2)
,
snerre
(1)
Døme
katten
freser
;
ormen freste
;
frese
av sinne
dure, suse (av garde)
Døme
bilen
freser
bortover vegen
;
frese
forbi
Artikkelside
ukontrollert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan (offentleg) kontroll
;
som det ikkje blir ført tilsyn med
;
som ikkje er nærmare undersøkt
Døme
ukontrollert fiske
;
ukontrollerte påstandar
som er komen ut av kontroll
Døme
ei ukontrollert utblåsing på oljefeltet
som ein ikkje har kontroll over
;
styrlaus
Døme
ukontrollert sinne
;
ukontrollerte rørsler
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
føkk
interjeksjon
Opphav
av engelsk
fuck
Tyding og bruk
kraftuttrykk brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon
;
faen
(
2
II)
,
dæven
Døme
føkk, no kjem eg for seint
;
føkk deg!
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100