Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
502 treff
Nynorskordboka
502
oppslagsord
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i durskalaen
;
ti
(
1
I)
Artikkelside
si
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
same opphav som
side
Faste uttrykk
på si
utanom, i tillegg
jobbe litt på si
;
ha eit forhold på si
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i tyding 4 med innverknad frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje
person
eintal
eller
fleirtal
:
Døme
ho kravde løna si
;
han lånte bort sykkelen sin
;
dei vaska hendene sine
brukt som
substantiv
:
han har hatt sitt å stri med i livet
;
ho syter for seg og sine
brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
Døme
vege sine 100 kg
brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
Døme
det var guten sin!
det er jenta si som veit å ordne opp!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
Døme
det er guten si bok
;
det var mor sine ord
;
dette er Stortinget si sak
;
Hansen sine bur i nabohuset
Faste uttrykk
få sitt
få det som fell på ein eller det ein fortener
gjere sitt
gjere det som krevst
;
ta sin del av oppgåvene
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
gå sin veg
gå vekk
ha sine fordelar
ha visse fordelar
denne metoden har sine fordelar
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
til sine tider
av og til
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
anskaffing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
anskaffe
Tyding og bruk
det å skaffe seg, få tak i
;
innkjøp
;
nyskaffing
(1)
Døme
offentlege anskaffingar
noko ein har skaffa eller kjøpt seg
Døme
ho viste stolt fram den nyaste anskaffinga si
Artikkelside
spaltist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
columnist
, av
column
‘spalte’
Tyding og bruk
skribent som har si eiga faste
spalte
(
1
I
, 3)
i avis
eller
tidsskrift
Artikkelside
sorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sorg
Tyding og bruk
djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
Døme
bere på ei stor sorg
;
sitje att i sorg
;
vere tyngd av sorg
som etterledd i ord som
kjærleikssorg
sjelesorg
offentleg markering av
sorg
(1)
etter ein nyleg avliden
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klede som ein ber for å vise sorg
;
sørgjedrakt
Døme
ho ber sorg enno
kjensle av uro og otte
;
ank
(2)
,
sut
(2)
Døme
oppdage noko til si store sorg
;
sonen har valda dei mykje sorg
;
så var den sorga sløkt
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside
sendeflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samla programtilbod i ein radio- eller fjernsynskanal
;
sendetid
Døme
NRK legg om store delar av sendeflata si
Artikkelside
sjølvmord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta livet av seg sjølv
;
sjølvdrap
Døme
gjere sjølvmord
;
dei mista onkelen i sjølvmord
;
det er sjølvmord å leggje ut i dette vêret
i
overført tyding
: det å øydeleggje for seg sjølv og si eiga framtid
Døme
å fronte den upopulære saka vil vere politisk sjølvmord
Faste uttrykk
assistert sjølvmord
prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lege gjev pasienten medikament
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 51
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100