Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
senge
,
sengje
senga, sengja
verb
Vis bøying
Opphav
av
seng
Tyding og bruk
gå til sengs
;
leggje seg
Faste uttrykk
senge saman
liggje saman
Artikkelside
seng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Tyding og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i
eller
kvile på
Døme
liggje i senga og sove
;
hotellet har 100 senger
;
har du reidd opp senga?
eg legg meg litt på senga og kviler
;
han prøver å vere i seng før midnatt
;
det er på tide å gå til sengs
;
ho er oppe av senga etter operasjonen
som etterledd i ord som
dobbelseng
himmelseng
køyeseng
kvilestad
(1)
,
leie
(
2
II
, 1)
Døme
lage ei seng av granbar
underlag,
til dømes
i matretter
Døme
fisken vart servert på ei seng av grønsaker
bed
Døme
så ei seng med gulrot og ei med reddik
som etterledd i ord som
blomsterseng
gulrotseng
hageseng
Faste uttrykk
gå til sengs med
liggje med
;
ha samleie med
halde senga
vere sjuk og sengeliggjande
eg måtte halde senga eit par dagar
ta nokon på senga
besøkje nokon før dei har stått opp
overrumple nokon
Artikkelside
urørleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje rører seg
Døme
ein urørleg skugge
brukt som adverb:
liggje urørleg i senga
;
sitje urørleg i baksetet
som ikkje kan rørast
;
fast
Døme
urørleg
eigedom
;
urørleg kapital
om religiøse forhold: så heilag at ein ikkje må røre det
Artikkelside
urørt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er rørt eller gjord noko med
;
ubrukt
(1)
Døme
senga var
urørt
;
pengane skal stå
urørte
;
urørt terreng
som ikkje er kjenslemessig prega av noko
;
upåverka
(1)
Døme
vere
urørt
av oppstyret
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
mora snudde seg mot døtrene
;
han stansar og snur seg
;
snu hovudet
;
snu på seg i senga
;
snu trøya fordi ho var på vranga
ta ei ny retning
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
dei snudde og gjekk heim
;
vinden snudde
;
snu båten opp mot vinden
;
snu heim att
peike i ei viss lei
Døme
den sida som snur ut
i
overført tyding
: prøve å få noko til å endre seg
Døme
forsøke å snu trenden
;
dei har prøvd å snu utviklinga
Faste uttrykk
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
snu om
endre til motsett retning
ho snudde om og forlét rommet
;
snu skuta om
;
vegen var stengd, så vi måtte snu om
endre framgangsmåte
eller
meining
vi kan ikkje snu om på avgjerda no
snu på flisa
prøve ein ny framgangsmåte
snu på hovudet
sjå frå ein heilt annan synsvinkel
;
gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis
;
jamfør
setje/stille saka på hovudet
snu saka på hovudet
;
livet hans vart heilt snudd på hovudet
snu på hælen
vende seg rundt brått
ho snudde på hælen og sprang heim
skifte meining brått
;
ombestemme seg brått
leiinga snudde på hælen i saka
snu på krona
vurdere nøye kva ein brukar penger på
;
vere sparsam
med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
som ikkje rører seg
;
roleg
(1)
Døme
dei seglde på stille hav
brukt som adverb:
han søv stilt i senga
utan bråk og uro
;
lydlaus
Døme
ein still og fredeleg stad
;
det var heilt stilt i huset
brukt som adverb:
elva rann stilt
;
eg prøvde å gå stilt i trappa
taus
(
2
II)
,
tagal
Døme
ho er så still og alvorleg
;
eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
blyg
Døme
han var den stillaste og mest smålåtne av syskena
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
i det stille
i løynd
still interessent
person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta
;
sleeping partner
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
stå stilt for nokon
ikkje greie å tenkje
;
ikkje greie å kome på noko
no står det heilt stilt for meg
Artikkelside
utor
preposisjon
Opphav
av
ut
og
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
ut frå eit være inni noko
;
ut or, or, ut av
Døme
gå utor huset
;
gå utor senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
Faste uttrykk
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside
utbreidd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
spreidd eller falda ut
;
lagd utover
Døme
utbreidde venger
;
teppet låg utbreidd på senga
alminneleg
,
vanleg
(2)
;
kjend
Døme
ei utbreidd oppfatning
;
korrupsjon er utbreidd i heile landet
Artikkelside
underbreisle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teppe
eller
klede til å ha under seg i ei seng
Døme
leggje underbreisle på senga
underburd
Døme
bruke halm til underbreisle
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100