Nynorskordboka
senge, sengje
senga, sengja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sengaå senge | sengar | senga | har senga | seng!senga!senge! |
| å sengjaå sengje | sengjar | sengja | har sengja | seng!sengja!sengje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| senga + substantiv | senga + substantiv | den/det senga + substantiv | senga + substantiv | sengande |
| sengja + substantiv | sengja + substantiv | den/det sengja + substantiv | sengja + substantiv | sengjande |
Opphav
av sengTyding og bruk
gå til sengs;
leggje seg
Faste uttrykk
- senge samanom mann og kvinne: liggje saman