Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 279 oppslagsord

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko(n) bli teke(n) eller ført (av andre) til den staden det skal;
    Døme
    • sende eit brev;
    • sende varer med toget;
    • sende rundt kakefatet
    • gje
      • send meg hammaren
    • la gå (dra, reise)
      • sende barna på skule;
      • sende ein delegasjon til Oslo;
      • sende soldatar til fronten
    • gje melding om
      • sende avbod;
      • sende nokon ein venleg tanketenkje venleg på
  2. Døme
    • sende ein snøball, ei kule etter nokon;
    • sende opp ein satellitt;
    • sende nokon eit augekastsjå bort på
    • rette, vende til
      • sende ein eit smil, nikk
  3. springe snøgt;
    setje av garde
    Døme
    • dei sende etter han
    • i presens partisipp:
      • ho kom sendande ned trappakom farande
  4. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut, kringkaste, overføre
    Døme
    • fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • sende ut ei melding over radio

sende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. sending (1 og 2)
  2. kløfta reiskap til å sende fram med

sende 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av sand

Tyding og bruk

bryne (av sandstein)

pulsere

pulsera

verb

Opphav

av tysk puls

Tyding og bruk

  1. gjere noko i ein viss rytme, til dømes sende ut signal
  2. vere i livleg rørsle
    • brukt som adjektiv:
      • det pulserande livet i storbyen

prøvehoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skihoppar som prøver bakken eller tilhøva før eller undervegs i eit hopprenn
Døme
  • arrangøren sende ut ein prøvehoppar

purring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sende ut purring til dei som ikkje har betalt

returnere

returnera

verb

Opphav

frå fransk ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. reise eller vende tilbake
    Døme
    • flyet returnerer same dag
  2. sende tilbake
    Døme
    • returnere eit brev;
    • returnere eit spørsmål

retur

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør returnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende attende til utgangspunktet
    Døme
    • brevet kom i retur
  3. noko, særleg varer, som blir returnert
    Døme
    • retur frå meieria til produsentane
  4. ball som kjem tilbake;
    Døme
    • setje returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur

repatriere

repatriera

verb

Opphav

frå latin, av re- og patria ‘fedreland’

Tyding og bruk

sende (politiske fangar, flyktningar eller gjenstandar) tilbake til heimlandet;
vende tilbake til heimlandet

reportasjeferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd for å lage ein reportasje
Døme
  • avisa sende ein journalist på reportasjeferd i flaumområdet