Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

provosere

provosera

verb

Opphav

latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

eggje, utfordre (til ulovleg handling);
kalle fram
Døme
  • eit provoserande spørsmål;
  • bli provosert til å ta ordet

Faste uttrykk

  • provosert abort
    framkalla abort
Artikkelside

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere
Artikkelside

egle opp

Tyding og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Sjå: egle
Døme
  • egle opp folk med spitord
Artikkelside

be om bråk

Tyding og bruk

framkalle bråk;
provosere;
Sjå: be
Døme
  • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
Artikkelside

vende det andre kinnet til

Tyding og bruk

(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere;
Sjå: kinn
Artikkelside

provokasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å provosere;
utfordring, handling som provoserer
Døme
  • narkoprovokasjon – det å «spele med» for å avsløre narkotikahandel
Artikkelside

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre
Artikkelside

diplomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Døme
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside