Avansert søk

322 treff

Nynorskordboka 322 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

bli var

Tyding og bruk

få auge på;
leggje merke til;
Sjå: var
Døme
  • dei vart var at det kom nokon

tidsfølelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å merke at tida går;
  2. følelse av kva klokka er;

tidskjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merke at tida går;
  2. kjensle av kva klokka er;

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken

tagging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skanning og tagging av tekst
  2. det å måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • ungdomar som driv med ulovleg tagging
  3. noko som er tagga (3
    Døme
    • kommunen bruker store summar på å fjerne tagginga på offentlege stader

tagge 3

tagga

verb

Uttale

tagˋge eller  tægˋge

Opphav

av engelsk tag; jamfør tagg (2

Tyding og bruk

  1. merkje dataelement med taggar (2;
    knyte ein tagg (2, 2) til nokon eller noko i sosiale medium
    Døme
    • infinitivane er tagga i transkripsjonen;
    • ho tagga meg i eit innlegg
  2. måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • tagge på muren med sprittusj;
    • dei hadde tagga full ein heil vegg

tagg 2

substantiv hankjønn

Uttale

tagg eller  tægg

Opphav

av engelsk tag; same opphav som tagg (1

Tyding og bruk

  1. i IT: merke som identifiserer eller merkjer av dataelement
    Døme
    • setje inn taggar i elektroniske tekster
  2. signatur eller anna merke som er tagga (3
    Døme
    • spraye ein tagg på muren