Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
lage til
Tyding og bruk
stelle i stand
;
gjere førebuingar
;
Sjå:
lage
Døme
lage til frukost
;
dei laga til ein fest
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
framstille
framstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre fram
Døme
framstille
ein mistenkt for retten
føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap
;
presentere
(3)
Døme
bli framstilt for nokon
gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre
;
illustrere
(1)
;
uttrykkje
;
leggje fram
;
vri til
Døme
diktaren
framstiller
livet og hendingane i bygda
;
målarstykket
framstiller
eit vinterlandskap
;
framstille
noko skjematisk
;
opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
lage til, produsere, fabrikkere
Døme
framstille
plastartiklar
;
papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
skipe
2
II
skipa
verb
kløyvd infinitiv:
skipa
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipa
;
samanheng
med
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i gang
;
opprette
(1)
;
etablere, grunnlegge
Døme
dei skipa eit nytt idrettslag
få i gang, organisere
;
lage til, ordne
Døme
skipe til eit skirenn
;
dei skipar konferanse i juni
Faste uttrykk
skipe om
endre
skipe om bedrifta til eit aksjeselskap
Artikkelside
få/stelle/lage i stand
Tyding og bruk
lage til, organisere
;
ordne
;
Sjå:
stand
Døme
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
tilpasse
tilpassa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
lage til eller endre for å få til å passe
;
avpasse
,
innrette
Døme
tilpasse forbruket etter inntekta
Faste uttrykk
tilpasse seg
justere åtferd, levemåte
eller liknande
for å passe inn i eit miljø
dei måtte tilpasse seg nye tilhøve
Artikkelside
steikje
,
steike
steikja, steika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage til mat med sterk varme og utan vatn
;
til skilnad frå
koke
(
2
II
, 2)
Døme
steike
fisk
;
steike
flesk i panne
;
ho
steikjer
brødet i omnen
;
dei
steikte
lam på spidd
brukt som
adjektiv
:
steikt egg
;
steikt makrell
brukt i kraftuttrykk og banning:
Døme
fanden steikje!
dei kan faen steikje prøve seg!
utsetje for sterk varme
Døme
sitje og
steike
seg i sola
om varmekjelde: gje frå seg sterk varme
;
jamfør
steikjande
Døme
sola steikte heile dagen
Faste uttrykk
banne og steikje
banne
kraftig
han banna og steikte i telefonen
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside
smi
,
smide
smida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smíða
;
av
smed
Tyding og bruk
arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand
;
arbeide som smed
Døme
smi hestesko
dikte opp, tenkje ut
Døme
smi
ei lygn
Faste uttrykk
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100