Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

trengje gjennom

Tyding og bruk

bli høyrd;
få merksemd;
Sjå: gjennom
Døme
  • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
  • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
Artikkelside

hoste opp

Tyding og bruk

i overført tyding: skaffe til vegar;
få tak i;
Sjå: hoste
Døme
  • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
  • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside

hoste 2

hosta

verb

Opphav

norrønt hósta

Tyding og bruk

  1. presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar og liknande frå dei nedre luftvegane
    Døme
    • hoste og harke;
    • hoste opp slim;
    • eg hosta heile natta
  2. i overført tyding: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
    Døme
    • motoren hostar og går ujamt

Faste uttrykk

  • hoste opp
    i overført tyding: skaffe til vegar;
    få tak i
    • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
    • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag
Artikkelside

blokke ut

Tyding og bruk

ikkje la seg distrahere av;
stengje ute;
Sjå: blokke
Døme
  • eg klarte å blokke ut alle freistingane
Artikkelside

hisse opp

Tyding og bruk

få til å bli opphissa eller oppøst;
Sjå: hisse
Døme
  • ho klarte å hisse opp sjefen
Artikkelside

golve

golva

verb

Tyding og bruk

  1. leggje golv (i)
  2. kaste, leggje, slå (nokon) i golvet eller marka (særleg i slåsting)
    Døme
    • ingen klarte å golve han
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane
Artikkelside
Side 1 av 2