Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
351 treff
Nynorskordboka
351
oppslagsord
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
3
III)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
høv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfr
‘høveleg, dugande’
Tyding og bruk
høveleg
;
råkande
som etterledd i ord som
vandhøv
visshøv
Artikkelside
status
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stare
‘stå’
Tyding og bruk
posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje
;
rang, stilling
Døme
ha høg diplomatisk status
;
få status som sjølvstendig stat
;
endringar i ekteskapleg status
prestisje
Døme
eit yrke som gjev status
oversyn over ei stode eller ein situasjon
Døme
kva er status no?
oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten
eller
byrjinga av ein rekneskapsbolk
Faste uttrykk
gjere opp status
utarbeide ein endeleg
rekneskap
(1)
gjere opp status ved årsskiftet
skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside
Z
,
z
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sett
Tyding og bruk
bokstavteiknet
z
(uttala
s
eller i sjeldne høve
ts
)
Døme
stor Z
;
liten z
Artikkelside
velutvikla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er godt utvikla
;
stor,
avansert
,
imponerande
,
betydeleg
(2)
Døme
velutvikla musklar
;
ha ein velutvikla sans for humor
;
jentungen har i alle høve ein velutvikla fantasi
Artikkelside
vektig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
vekt
Tyding og bruk
som har ei viss vekt i høve til ein standard
som etterledd i ord som
overvektig
undervektig
i
overført tyding
: som har stor betydning
;
viktig
(1)
,
overtydande
,
tungtvegande
Døme
eit vektig argument
Artikkelside
sjå sitt snitt
Tyding og bruk
sjå eit godt høve
;
lure seg til
;
Sjå:
snitt
Døme
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
terreng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
område
(
1
I
, 1)
eller
fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk)
;
lende
(
1
I)
Døme
i bratt terreng
;
huset låg fint til i terrenget
som etterledd i ord som
jaktterreng
turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
det politiske terrenget
Faste uttrykk
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
granske eit
terreng
(1)
grundig
skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100