Avansert søk

351 treff

Nynorskordboka 351 oppslagsord

høve 2

høva

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

  1. falle eller vere rett;
    eigne seg, harmonere, samsvare;
    Døme
    • skoen høver ikkje til foten;
    • høve med planane;
    • kl. 7 høver ikkje meg;
    • høve til kvarandre;
    • høve godt saman
  2. Døme
    • høve noko i hop
  3. Døme
    • høve målet

Faste uttrykk

  • høve seg
    falle seg, slumpe til;
    passe seg
    • eg kjem viss det høver seg

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

høv

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfr ‘høveleg, dugande’

Tyding og bruk

status

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje;
    rang, stilling
    Døme
    • ha høg diplomatisk status;
    • få status som sjølvstendig stat;
    • endringar i ekteskapleg status
  2. Døme
    • eit yrke som gjev status
  3. oversyn over ei stode eller ein situasjon
    Døme
    • kva er status no?
  4. oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten eller byrjinga av ein rekneskapsbolk

Faste uttrykk

  • gjere opp status
    • utarbeide ein endeleg rekneskap (1)
      • gjere opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
      • bli 40 år og gjere opp status i livet

Z, z 1

substantiv hankjønn

Uttale

sett

Tyding og bruk

bokstavteiknet z (uttala s eller i sjeldne høve ts)
Døme
  • stor Z;
  • liten z

velutvikla

adjektiv

Tyding og bruk

som er godt utvikla;
Døme
  • velutvikla musklar;
  • ha ein velutvikla sans for humor;
  • jentungen har i alle høve ein velutvikla fantasi

vektig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av vekt

Tyding og bruk

  1. som har ei viss vekt i høve til ein standard
  2. i overført tyding: som har stor betydning;
    Døme
    • eit vektig argument

sjå sitt snitt

Tyding og bruk

sjå eit godt høve;
lure seg til;
Sjå: snitt
Døme
  • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
  • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang