Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 352 oppslagsord

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

dukke opp/fram

Tyding og bruk

kome til syne, vise seg;
Sjå: dukke
Døme
  • han dukka opp i nitida;
  • gamle minne dukka fram;
  • det har dukka opp ein uheldig situasjon

quipu

substantiv inkjekjønn

Uttale

kiˊpu

Opphav

gjennom spansk; frå quechua khipu ‘knute’

Tyding og bruk

om eldre forhold: system av knutar på snorer, brukt i rekning og bokføring, særleg i det gamle Inkariket;

samurai

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk ‘garde, vakt’

Tyding og bruk

medlem av den gamle japanske krigarstanden

samfunnsbilete, samfunnsbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

førestilling om samfunnet
Døme
  • henge fast i det gamle samfunnsbiletet frå førre hundreåret

saturnaliar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter namnet på guden Saturnus

Tyding og bruk

livat gledesfest midtvinters i det gamle Roma, opphavleg til ære for guden Saturnus

satyrspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. komisk skodespel i det gamle Hellas, med satyrer i koret
  2. muntert, satirisk skodespel

knake i samanføyingane

Tyding og bruk

  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • samarbeidet knaka i samanføyingane

samanføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye eller bli føyd saman
    Døme
    • samanføying av bord og plank
  2. samband av ihopsette delar;
    Døme
    • taksperrene gliper i samanføyingane

Faste uttrykk

  • knake i samanføyingane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
    • vere nær ved å ta slutt
      • samarbeidet knaka i samanføyingane