Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

forskrift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med føreskrive

Tyding og bruk

  1. regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje;
    Døme
    • følgje forskriftene;
    • ta medisinen etter forskrifta
  2. i jus: utfyllande instruks med heimel i lov;
    jamfør føreskrift
    Døme
    • gje forskrifter til lova;
    • forskrift om forvalting av rovvilt

føreskrift, forskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriftleg førelegg;
særleg: (trykt) skrift med handskrivne typar brukt som mønster til skjønnskrift (2)

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

imperativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

allmenn etisk forskrift;
strengt fastlagd åtferdsnorm
Døme
  • moralske imperativ;
  • eit etisk imperativ

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve

tryggingsforskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forskrift (1) som gjeld det å verne seg mot uhell og ulykker ved bruk av maskinar eller apparat

deklarering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å deklarere;
skriftleg opplysning om innhald eller forhold;
Døme
  • system for elektronisk deklarering av produkt;
  • forskrift om deklarering og merking;
  • mangelfull deklarering av importert vare;
  • deklarering av valuta ved inn- og utreise til Noreg

ordinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forskrift eller behandlingsopplegg for ein pasient frå lege

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig

føresegn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fyrirsǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje føresegner om noko;
    • følgje føresegnene
  2. juridisk bindande påbod eller instruks;
    del eller punkt i ei lov
    Døme
    • føresegnene i lova

forskriftsheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: grunnlag i ei forskrift (2);
lovleg løyve gjeve av ei forskrift;
jamfør lovheimel
Døme
  • forslag om ein ny forskriftsheimel i ekteskapslova