Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
143 treff
Nynorskordboka
143
oppslagsord
eiande
adverb
Opphav
truleg av
eie-
i
eiegod
Tyding og bruk
forsterkande
: svært,
overlag
(
2
II)
Døme
eiande
god
Artikkelside
eige
2
II
eiga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiga
;
samanheng
med
eigen
Tyding og bruk
ha i eige
Døme
eige gods og gull
;
han selde alt han åtte
ha tilgjengeleg
Døme
eg eig ikkje matbiten i huset
Faste uttrykk
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
Artikkelside
eige
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiga
femininum
;
av
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å eige
;
råderett
Døme
ta noko i sitt eige
;
i privat eige
noko som ein eig
;
eigedom
,
formue
,
midel
Døme
føre opp inntekt og eige
Faste uttrykk
få til odel og eige
få som eigedom
få ein vandrepokal til odel og eige
Artikkelside
eigen
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiginn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
som (berre) høyrer til, vedkjem
eller
skriv seg frå ein sjølv
;
som ein sjølv høyrer til
;
personleg
Døme
min eigen unge
;
vårt eige land
;
gå i sine eigne tankar
;
ikkje vite sitt eige beste
;
det var hans eigen feil
;
gå mot sitt eige parti
;
gjere noko på eige ansvar
;
sjå noko med eigne auge
brukt som
substantiv
tale til sine eigne
;
krinse om sitt eige
;
det er av sine eigne ein skal ha det
som ein har for seg sjølv
;
åtskild
,
separat
;
særskild
Døme
ha sitt eige rom
;
ha eigen inngang til hybelen
;
ha si eiga meining om noko
;
gå sin eigen veg
;
det er eigne reglar for dette
;
landet fekk sin eigen konge
;
bygda vart eigen kommune
særmerkt
,
spesiell
Døme
ha eit eige lag med barn
;
ein eigen sjarm
;
ein eigen dåm
Artikkelside
feie
feia
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjere rein’
;
samanheng
med
fager
Tyding og bruk
sope, reingjere med kost
eller liknande
Døme
feie pipa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
,
skuve
Døme
feie andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
,
haste
Døme
feie forbi
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
stamtavle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skjema eller oversikt som viser slektskap over fleire generasjonar
;
stamtre
;
ættetavle
,
anetavle
Døme
setje opp si eiga stamtavle
register over forfedrane til eit rasedyr eller avlsdyr
Døme
hesten har ei flott stamtavle
Artikkelside
tenkje sitt
Tyding og bruk
gjere seg opp si eiga meining
;
Sjå:
tenkje
Døme
dei tenkjer no sitt om det heile
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(2)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
tankeverd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verd som er bygd opp i tanken
eller
av tankar, kjensler
eller liknande
Døme
leve i si eiga tankeverd
;
tankeverda til forfattaren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100