Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt

ryte

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

brumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brumme (1)
    Døme
    • høyre summinga og brumminga frå modellflya
  2. det å brumme (2)
    Døme
    • ei irritert brumming

bramme

bramma

verb

Opphav

samanheng med brumme

Tyding og bruk

sjå godt ut;
falle i auga;

gryle

gryla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med græle (2

Tyding og bruk

  1. skrike skjerande og langdrege
    Døme
    • grisen gryler
  2. Døme
    • bjørnen gryler
  3. skjelle og smelle;
    Døme
    • gryle etter mat;
    • gryle og skjenne

grymje

grymja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gram (3

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen grym;
  • kallen grumde mot ungane

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet

brum 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brumme

Tyding og bruk

brummande lyd

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr