Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Nynorskordboka 142 oppslagsord

brå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brá

Tyding og bruk

Artikkelside

brå 2

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig,hastig’

Tyding og bruk

  1. som kjem eller hender snøgt og uventa;
    Døme
    • ei brå avgjerd;
    • ein brå overgang
    • brukt som adverb
      • ha brått om;
      • bli brått sjuk;
      • kome brått på
  2. om person: som ikkje kan vente;
    Døme
    • han var brå av seg
Artikkelside

iling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå kjensle som fer gjennom kroppen;
Døme
  • kjenne ilingar av glede
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

sprette 1

spretta

verb

Opphav

norrønt spretta; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. gjere ei rask, brå rørsle;
    fare, fyke, hoppe;
    Døme
    • fisken sprett;
    • loket spratt av spannet;
    • sprette fram frå gøymsla;
    • sprette opp av stolen;
    • knappane spratt av jakka;
    • gneistane spratt utover golvet
  2. springe ut;
    spire;
    Døme
    • lauvet har sprotte ut
  3. stå opp;
    Døme
    • sola sprett
Artikkelside

sinnsrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå endring i den vanlege, rolege sinnstilstanden;
affekt
Døme
  • uvite av sinnsrørsle
Artikkelside

kick, kikk 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

kikk

Opphav

av engelsk kick ‘spark’

Tyding og bruk

  1. medrivande oppleving eller stimulans
    Døme
    • konferansen var eit fagleg kick;
    • det er eit kick å meistre noko nytt
  2. sterk og brå ruseffekt
Artikkelside

utbrot, utbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
    Døme
    • vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
    • utbrotet av epidemien
  2. det at ein kvilande sjukdom som herpes, eksem eller liknande gjev symptom i form av sår, utslett og liknande
  3. i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
    Døme
    • tre syklistar prøvde med eit utbrot
  4. brått kjensleuttrykk;
    brå ytring;
    Døme
    • kome med eit rasande utbrot
Artikkelside

utblåsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blåse ut eller puste ut
    Døme
    • halde pusten mellom kvar utblåsing
  2. brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass;
    Døme
    • ukontrollert utblåsing av gass
  3. straum av skjellsord, kritikk og liknande;
    (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
    Døme
    • trenaren hadde ei utblåsing etter tapet
Artikkelside

snippen

adjektiv

Opphav

samanheng med snipe (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein snippen skade
  2. narra, vonbroten
    Døme
    • snippen og skjemd
Artikkelside