Avansert søk

1359 treff

Nynorskordboka 1359 oppslagsord

adverb

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Tyding og bruk

ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
Døme
  • i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb

ulikleg

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkligr ‘urimeleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ulikleg menneske;
    • ho har ei ulikleg framferd;
    • det er ei ulikleg lukt her;
    • ikkje driv med slik ulikleg prat!
    • vi måtte høyre den uliklege sanninga
  2. Døme
    • ein ulikleg haug
    • brukt som forsterkande adverb:
      • ulikleg stor
  3. nokså ulik (1)

ulideleg

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å halde ut;
    Døme
    • ulideleg sorg
    • brukt som adverb:
      • kampen var ulideleg spennande
  2. Døme
    • det er så ulideleg å seie nei òg
  3. lite tiltalande;
    Døme
    • eit ulideleg menneske;
    • ulideleg framferd

ulagleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lite lagleg;
lite brukande;
Døme
  • det er meldt ulagleg vêr;
  • huset ligg på ein ulagleg stad
  • brukt som adverb:
    • rommet er ulagleg stort

ukritisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er for lite kritisk (1);
utan (bruk av) kritisk sans;
Døme
  • ein ukritisk bruk av offentlege midlar
  • brukt som adverb:
    • dei godtek alt ukritisk

ukristeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med kristen tru;
    Døme
    • ukristelege tankar;
    • dei levde eit ukristeleg liv
  2. Døme
    • det er eit ukristeleg vêr i dag
    • brukt som forsterkande adverb:
      • det er ukristeleg kaldt ute;
      • eg måtte stå opp ukristeleg tidleg

varsam

adjektiv

Opphav

av var (3

Tyding og bruk

som blir gjort roleg, still og med lite utslag;
Døme
  • ein varsam mann;
  • vere varsam med elden;
  • gjere ei varsam retting i manuskriptet
  • brukt som adverb:
    • handsame noko varsamt;
    • gå varsamt fram

Faste uttrykk

  • fare varsamt med
    handsame forsiktig
    • vi må fare varsamt med naturen

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

vanvares

adjektiv

Tyding og bruk

som ein gjer av vanvare;
Døme
  • eit lite vanvares sukk
  • brukt som adverb:
    • gjere noko vanvares

tvillaus

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje er tvil om;
heilt sikker, heilt klar
Døme
  • tvillaus samanheng
  • brukt som adverb:
    • dette er tvillaust rett