Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
  2. Døme
    • ha eit godt taleorgan

stampeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

knusemaskin med tunge lodd som skiftevis blir heva av ein kamaksling og fell mot materialet

splittflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

statsflagg med splitt (1) og tunge (1, 3), til skilnad frå handelsflagg

slubre

slubra

verb

Opphav

samanheng med slubbe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slubre i seg kaffi
  2. Døme
    • vatnet slubra i støvlane

sentrifuge

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

apparat eller maskin som ved rotasjon skil tunge stoff frå lettare
Døme
  • ein sentrifuge som skil mjølk og fløyte;
  • leggje vasken i sentrifugen

flamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin flamma

Tyding og bruk

  1. tunge av eld frå noko som brenn;
    Døme
    • tenne ei flamme;
    • brenne med flamme
  2. noko som liknar på ei flamme (1, 1)
    Døme
    • flammer i huda
  3. sterk hugrørsle, eldhug
    Døme
    • predikanten tende ei flamme i dei unge
  4. person som ein er forelska i;
    Døme
    • den siste flamma hans

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • heile kvartalet gjekk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer

dønning

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk düning ‘strekking’

Tyding og bruk

  1. langsam havbåre før eller etter sterk vind
    Døme
    • skipet rulla i dei tunge dønningane
  2. Døme
    • dønningane etter striden

donkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tagg i tannhjul’

Tyding og bruk

lyfteapparat til å lyfte tunge ting med (med handkraft);

diglossi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk di- og glossa ‘tale, tunge’; av di- (1

Tyding og bruk

i språkvitskap: tilstand i eit språksamfunn der to språk eller to varietetar av same språket har kvar sine bruksområde

brødfrukttre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tre i slekta brødfrukttre (2)
  2. slekt i morbærfamilien med avlange og tunge frukter;
    Artocarpus