Nynorskordboka
donkraft
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei donkraft | donkrafta | donkrafter | donkraftene |
Opphav
av lågtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tagg i tannhjul’Tyding og bruk
lyfteapparat til å lyfte tunge ting med (med handkraft);