Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

uttalefeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil uttale

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, tilsulka
    Døme
    • ureine hender, koppar;
    • ureint vatn
  2. i visse truer eller religionar: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • dei kastelause blir rekna for å vere ureine;
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • kvinna vart rekna for urein etter fødselen
    • som skriv seg frå djevelen:
      • ureine ånder
  3. Døme
    • ureint farvatnsjø med skjer, båar og liknande;
    • urein sikt;
    • ureint vêrgrugge
  4. iblanda feil;
    Døme
    • ein urein tonelitt falsk;
    • syngje, spele ureint;
    • urein uttale;
    • ureint språk;
    • ureine fargar;
    • bruke ureine metodar
  5. Døme
    • leve (eit) ureint (liv);
    • ureine tankar

Faste uttrykk

  • urein hud
    hud med kviser og liknande
  • ureint trav
    galopp i travrenn; brot på reglane

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tuttel, opphavleg ‘brystvorte’, samanheng med I tut

Tyding og bruk

  1. prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale eller ein ny bokstav
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. Døme
    • ikkje forandre ein tøddel i lovaikkje det minste;
    • eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier

tungeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slag med tunga (mot over- eller undermunnen)
    Døme
    • lyden blir artikulert med tungeslag
  2. Døme
    • norsk, framandt tungeslag

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykketpåtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk

tilbakehalden

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg i bakgrunnen;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner eller liknande;
Døme
  • vere tilbakehalden overfor noko(n);
  • vere tilbakehalden med å uttale seg

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    kjøve, kue (nokon) med medvite ikkje å nemne noko(n)

tekstuttale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

uttale av tekst når ein syng
Døme
  • songaren, skodespelaren har tydeleg tekstuttale

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd motlike; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje

standardisere

standardisera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje, gjennomføre standard eller normaltype;
    gjere einslaga
    Døme
    • gå inn for å standardisere storleiksnemningane på klede
    • i perfektum partisipp:
      • standardiserte element til ferdighus;
      • standardiserte prøver i skulennormerte prøver
  2. i språkvitskap: gje (formelle) reglar for korleis ein skal skrive og/eller uttale eit språk eller ein dialekt;