verke 2, verkje
verka, verkja
verb
Opphav
norrønt verkja; av verk (1Tyding og bruk
- gjere vondt, smerte
Døme
- det verker i foten;
- foten, såret verker
- kjenne verk;lide vondt
Døme
- ho verkte i heile kroppen
- ha hugverk, ottast
Døme
- verke for utfallet
- svelle (3) ut
Døme
- det verkte ut ein splint
Faste uttrykk
- verke ettervere utolig etter