Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 60 oppslagsord

trøyskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • finne på trøyskap;
  • både arbeid og trøyskap, alvor og trøyskap

trugsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome med trugsmål;
  • gjere alvor av trugsmålet sitt;
  • trugsmålet hans om å seie opp;
  • aksjonen er eit trugsmål mot freden

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd motlike; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein uskyldig spøk;
  • spøk og alvor;
  • det er ingen spøkdet er inga lett sak, stode;
  • ta noko for spøk;
  • slå noko bort i spøk

spakne

spakna

verb

Tyding og bruk

  1. bli spak(are)
    Døme
    • dei spakna da det vart alvor
  2. om vêr: gje seg;
    spakne

skrømt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrømte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i det gamle huset var det både nissar og skrømt
  2. Døme
    • skrømt eller sanning
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor

skjemt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skjemte

Tyding og bruk

morosam, skjemtsam tale;
Døme
  • tala skifta mellom alvor og skjemt;
  • tole skjemt

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;
    få vite gjennom eiga oppleving, merke
    Døme
    • røyne mykje motgang;
    • ho fekk røyne mykje;
    • eg har røynt det sjølv
    • refleksivt, i ordtak:
      • det er mangt som synest og ikkje røynest;
      • det kan så røynastdet er nok altfor sant
  2. ta eller leite (på)
    Døme
    • det røynde vitet hans;
    • arbeidet røyner på
  3. prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
    Døme
    • røyne isen
    • refleksivt:

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld, er alvor
  • røyne seg
    prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast

røynleggjere

røynleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

verkeleggjere, setje ut i livet (i verk), gjere alvor av, gjennomføre

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjengjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ...det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkjeer ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livetstår om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjelddersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det!no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til