Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’

Tyding og bruk

  1. kjæle med, klappe, stryke;
  2. gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
    gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
    Døme
    • smeike og sleikje

skrud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrúð; samanheng med skrot

Tyding og bruk

gild klednad;
Døme
  • høgtidsskrud;
  • fjellet var i sitt vakraste skrud

reisle

substantiv hokjønn

Opphav

av reie (4

Tyding og bruk

  1. tillaging og oppdekking av mat og drikk
    Døme
    • ei gild reisle med mykje god mat
  2. utgjeving av bøker
    Døme
    • bokreisle
  3. utbunad av ymse slag tarvende til vertskap, lang utferd eller;
    proviant; jamfør sending (3)
    Døme
    • bryllaupsreisle;
    • heimanreisleheimanfølgje
  4. framføring av ymse slag varer på hesterygg, til dømes i kløv;
    ridande følgje
  5. Døme
    • ei reisle som folket skulle gje til kyrkja

gjøleleg

adjektiv

gjæs

adjektiv

Opphav

samanheng med gase

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere gjæs i krava
  2. Døme
    • eit gjæst vêr
  3. Døme
    • vere gjæs til å arbeide

gjeld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’, samanheng med gjelde (1; gild og gilde (1

Tyding og bruk

  1. pengesum som ein skuldar;
    • få, ha, setje seg i, skaffe seg (stor) gjeld;
    • betale gjelda si

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    òg overf: skylde å vere takksam el. gjere gjengjeld (mot nokon)

fræg

adjektiv

Opphav

norrønt frægr; samanheng med frege

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fræg kone;
    • vere fræg til å symje;
    • eg er ikkje fræg i dag
  2. som treng mykje, frek (4)
    Døme
    • folkefræg;
    • matfræg;
    • romfræg

framifrå

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein framifrå diktar;
    • ei framifrå ordning
    • brukt som adverb
      • framifrå gjort
  2. Døme
    • framifrå fullmakter;
    • framifrå tiltak
  3. brukt som forsterkande adverb: overlag (2, uvanleg, særs (2)
    Døme
    • framifrå ven;
    • framifrå god;
    • framifrå snill

forkunn

adjektiv

Opphav

norrønt forkunni ‘huga, forviten’; av kunne (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere forkunn i, på, etter noko
  2. om mat: lekker, god(smakande)
  3. Døme
    • det var forkunt å bli med

fljot, fløt

adjektiv

Opphav

norrønt fljótr; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein fljot kar;
    • vere fljot til å arbeide
  2. rask og fyrig;
    Døme
    • ein fljot hest
  3. tidleg (ute)
    Døme
    • du er fljot;
    • fljote potetslag
  4. med god glid;
    Døme
    • fljote ski;
    • fljott føre