Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

forkunn

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden form
forkunnforkuntforkunneforkunne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form		superlativ
bunden form
forkunnareforkunnastforkunnaste

Opphav

norrønt forkunni ‘huga, forviten’; av kunne (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere forkunn i, på, etter noko
  2. om mat: lekker, god(smakande)
  3. Døme
    • det var forkunt å bli med