Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand, omkring
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • gå utanom problema;
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • det er ikkje til å kome utanomdet kan ikkje unngåast, det må gjerast el. hende
  2. Døme
    • ha arbeid utanom heimen;
    • utanom opningstida;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • det er utanom reglane
  3. i tillegg til, attåt;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke

Faste uttrykk

  • ingen veg utanom
    uomgjengeleg
  • noko utanom det vanlege
    spesiell, særmerkt

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er spesiell for ein viss type eller eit visst individ;
Døme
  • gribben er ein typisk åtselfugl;
  • desse draga er typiske hos Ibsen;
  • målarstykket er typisk romantisk el. typisk romantikk;
  • det er typisk (for) han å gløyme dettelikt han;
  • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)

tenestetillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk godtgjersle (til vernepliktige soldatar) i tillegg til fri kost, klede og innkvartering (før innkommanderingstillegg)
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for spesiell (farleg, ulagleg) teneste

særstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særmerkt, spesiell stilling (5);
Døme
  • stå i ei særstilling

særskild

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av skilje (2

Tyding og bruk

  1. skild frå andre, teken for seg sjølv;
    • gjere noko på ein særskild måte;
    • ha eit særskilt rom til kontor
  2. adverb:
    • styret drøfta saka særskilt

særmerkt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av særmerkje

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
med ei eiga gjerd;
Døme
  • ein særmerkt fjellformasjon;
  • eit særmerkt ganglag

særleg

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Tyding og bruk

  1. som er utanom det vanlege;
    Døme
    • ha ein særleg skyldnad til å gjere noko;
    • i særlege høve
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • skaden var ikkje særleg stor;
    • særleg var han snarsint;
    • det blæs mykje på Vestlandet, særleg kring Stad

særeigen

adjektiv

Tyding og bruk

sær 1

adjektiv

Opphav

norrønt sér eigenleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen 3. person

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. for seg sjølv, særskilt, utskilt
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær