Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
bø
3
III
interjeksjon
Tyding og bruk
lydord når ein vil skremme nokon, særleg ungar
Døme
bø! sa ho med djup røyst
lydord for ku- og
særleg
kalverauting
Døme
bø! rauta kalvane i kor
Artikkelside
bø
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bø
(
3
III)
Tyding og bruk
ord ein seier når ein vil skremme nokon, særleg ungar
Døme
eg blir ikkje skremd av eit bø!
Artikkelside
avskrekke
avskrekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skremme
(
2
II)
Døme
vêret avskrekka oss
;
bli avskrekka av den høge prisen
Artikkelside
yre
5
V
yra
verb
Vis bøying
Opphav
av
yr
(
3
III)
Tyding og bruk
øse opp, skremme, gjere uroleg
Døme
dei yrte bjørnen, reinen
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
vettskremme
,
vitskremme
vettskremma, vitskremma
verb
Vis bøying
Opphav
av
skremme
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere heilt sanselaus av redsle
;
særleg
i
perfektum partisipp
:
Døme
bli vitskremd av redsle
;
ein vitskremd unge
Artikkelside
true
,
truge
3
III
trua, truga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler
eller
hard pågang
;
kome med trugsmål (mot)
;
gjere redd (med vilje), skremme
Døme
truge
ein med kniv, med represaliar
;
truge
ein til å bli med
;
truge
med streik, med å gå av
;
truge
til seg pengar
;
truge
pengar av ein
;
truge seg fram
;
han både lokka og truga
hytte (som trugsmål)
true
med neven, handa
nøyde
,
tvinge
(
2
II)
true
i seg maten
;
true
på ein varer
;
dei laut trugast til bords
vere ein (nær) fare (for)
;
verke farleg (for)
Døme
fienden trugar landet
;
landet er truga av krise
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
;
det trugar med regn
Faste uttrykk
truge med
upers: sjå ut til
eller
vere nær ved
huset trugar med å rase saman
Artikkelside
støkke
2
II
,
støkkje
støkka, støkkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
støkkva
;
kausativ til
I støkke
Tyding og bruk
setje støkk i
;
skremme opp
;
drive
(
3
III)
,
jage
Døme
støkke
ein hare
;
støkke
fisk
bryte, støyte stykke av
Døme
støkke
sund
Artikkelside
stygge
3
III
,
styggje
stygga, styggja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggja
Tyding og bruk
skape redsle
eller
mothug i
;
støyte frå seg
;
skremme
(
2
II)
Døme
han stygde dei frå seg
Faste uttrykk
stygge folk av
vekkje uvilje hos folk
Artikkelside
smelle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
plante av slekta
Silene
i nellikfamilien
reiskap til å få fram ein skrellande
eller
smellande lyd med
Døme
skremme fuglen med ei smelle
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100