Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne (inn)
    Døme
    • svi namnet sitt på noko
  2. brenne lett
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
    • koke så det lagar seg skover
      • svi grauten
    • i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    òg: verke mistenkjeleg
Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten sveid
  2. Døme
    • nordavinden sveid i andletet
    • gjere vondt
      • såret sveid;
      • få ei bot, straff som svir;
      • ord som svir;
      • det sveid i hjartet
    • i presens partisipp:
      • ein svidande urett – lei, stygg

Faste uttrykk

  • få svi
    bøte, lide for noko
    • no skal han få svi for det han gjorde!
  • svi av
    tørke opp, visne;
    transitivt: bruke opp, øyde
    • svi av millionar på uteliv
Artikkelside

svimerke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svi (2

Tyding og bruk

svidd merke;
Døme
  • setje namn med svimerke på reiskapen sin
Artikkelside

sviding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å svi (I og II)
Artikkelside

svibrent

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (2

Tyding og bruk

Artikkelside

sve, svede

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sviða; samanheng med svi (1

Tyding og bruk

stykke i skogen som er rydda og kultivert med bråtebrenning
Artikkelside

snerte 2

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta ór ‘tømme i ein slurk’; av snerte (1

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle for ein augeblink
  2. slå lett, men svidande;
    smekke til
    Døme
    • snerte hesten med svepa
  3. Døme
    • snerte borti noko

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarast
  • snerte seg
    fare som snarast
Artikkelside

flambere

flambera

verb

Opphav

frå fransk ‘svi’; samanheng med flamme (1

Tyding og bruk

  1. helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
    Døme
    • flambere bananar i sukker og rom
    • brukt som adjektiv
      • flamberte pannekaker
  2. desinfisere noko i flamme
Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt – jobben var lågt lønt;
    • ta seg godt betalt – ta høg pris
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2 for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg
Artikkelside
Side 3 av 3