Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i seglaòg: ha framgang;
    • snu kappa etter vindensjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    populær, omtykt
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreidd for alle vindar
    i alle retningar

ynde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yndi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er etter ditt ynde
  2. lag, veremåte som gjer ein omtykt;
    Døme
    • ho har ynde med seg;
    • det var slikt ynde med henne;
    • han har eit underfullt ynde
  3. Døme
    • dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år;
    • eg har fått slikt ynde til denne stadenliker meg, trivst på denne staden
  4. noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
    Døme
    • kvinneleg ynde og ungdom;
    • ei kvinne av det finaste ynde;
    • gå, føre seg med ynde;
    • dette landskapet eig eit særskilt ynde;
    • bygda ligg der i alt sitt ynde;
    • diktet er fullt av lyrisk ynde

venesæl, vennesæl, vensæl

adjektiv

Opphav

norrønt vinsæll

Tyding og bruk

avhalden, godt omtykt

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

standardverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

omtykt og velkjent kunstverk eller vitskapsverk;

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

slager

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av schlagen ‘slå’, eigenleg ‘noko som har slått til’

Tyding og bruk

  1. song, melodi som er omtykt, populær for tida
    Døme
    • orkesteret spela dei nyaste slagerane
  2. noko som er på moten for tida
    Døme
    • høghæla sko er slageren i skotøy nett no

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne over motstandar(ar) (i kamp, krig, strid, tevling)
    Døme
    • vinne siger (over nokon);
    • gå av med sigeren;
    • gå frå siger til siger;
    • kjempe ei sak fram til siger
  2. heppe, lykke (når det gjeld å vinne hyllest)
    Døme
    • det er slik siger med henneho er godt likt, vel omtykt

påakta

adjektiv

Tyding og bruk

vørd, omtykt
Døme
  • ein påakta person

folketokke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere godt omtykt;
Døme
  • miste folketokken sin