Avansert søk

1549 treff

Bokmålsordboka 735 oppslagsord

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning

vårdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ham (1, 1) som et dyr eller en fugl bærer om våren
    Eksempel
    • en hare i vårdrakt
  2. vårgrønt utseende som vegetasjonen får om våren
    Eksempel
    • skogen står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Eksempel
    • en trendy vårdrakt

temmer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som temmer dyr

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’

Betydning og bruk

  1. redskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på
  2. fangstredskap, felle (1, 1) for dyr

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

slakte ned

Betydning og bruk

drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende;
Se: slakte
Eksempel
  • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene

formere seg

Betydning og bruk

  1. gi opphav til ny generasjon;
    Eksempel
    • planter og dyr formerer seg;
    • formere seg raskt
  2. bli større i antall eller mengde
    Eksempel
    • problemene formerer seg

folk og fe

Betydning og bruk

Se: folk
  1. folk og (hus)dyr
    Eksempel
    • dyrke mat til folk og fe;
    • det ble kaldt for både folk og fe
  2. hver og en;
    Eksempel
    • både folk og fe har sett forestillingen

Nynorskordboka 814 oppslagsord

temjande, temmande

adjektiv

Tyding og bruk

som kan temjast
Døme
  • eit temjande dyr

leddeling, ledd-deling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko er delt i einskilde ledd
Døme
  • markere leddeling i samansette ord;
  • leddormar er dyr med tydeleg leddeling

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr

vanskjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vanskjøtte

Tyding og bruk

det å stelle på ein dårleg måte
Døme
  • vanskjøtsel av dyr

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar sin retning
  • vekse frå seg
    ikkje bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse opp
    • nå vaksen alder
      • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    • vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
      • ho er vakse opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    • bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    • ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

takande

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
    Døme
    • kornet var takande
  2. Døme
    • ein minnerik og takande seremoni

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: vêre (1), lukte (1)
  2. i overført tyding: kome på sporet av
    Døme
    • tefte noko mistenkjeleg

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av spannen ‘spenne’

Tyding og bruk

to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy

Faste uttrykk

  • gå i spann
    • dra saman
    • arbeide i lag;
      samarbeide