Bokmålsordboka
dyretemmer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyretemmer | dyretemmeren | dyretemmere | dyretemmerne |
Betydning og bruk
person som temmer eller dresserer ville dyr (1, 1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyretemmer | dyretemmeren | dyretemmere | dyretemmerne |