Bokmålsordboka
temme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å temme | temmer | temma | har temma | tem! |
temmet | har temmet | |||
temte | har temt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
temma + substantiv | temma + substantiv | den/det temma + substantiv | temma + substantiv | temmende |
temmet + substantiv | temmet + substantiv | den/det temmede + substantiv | temmede + substantiv | |
den/det temmete + substantiv | temmete + substantiv | |||
temt + substantiv | temt + substantiv | den/det temte + substantiv | temte + substantiv |