Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5480 treff

Bokmålsordboka 3085 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr

Betydning og bruk

  1. hos trær, busker og lyng: dødt og hardt cellevev i røtter, stammer og grener
    Eksempel
    • bjørka er hard i veden;
    • komme mellom barken og veden – se bark (1
  2. trevirke brukt til brensel
    Eksempel
    • hogge, sage ved;
    • sanke ved;
    • fyre med ved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falle – holde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig
Artikkelside

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans
Artikkelside

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

bronkoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

instrument til å undersøke bronkiene med ved å føre det ned gjennom luftrøret
Artikkelside

brunkulltjære, brunkøltjære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tjære (1 som blir framstilt ved tørrdestillering av brunkull
Artikkelside

brygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bryggja; beslektet med bru

Betydning og bruk

  1. kai av treverk;
    Eksempel
    • hus ved sjøen med brygge;
    • da de kom ned på brygga, lå ferja der
  2. sjøhus (med brygge (1, 1) som det står på)
    Eksempel
    • bryggene i Trondheim
Artikkelside

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

hver av flere brune, typisk norske, ostearter som blir framstilt ved å koke inn myse (både av ku- og geitemelk)
Eksempel
  • en brødskive med brunost
Artikkelside

Nynorskordboka 2395 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og veden – sjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

vede

veda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt viða

Tyding og bruk

sanke ved;
hente heim ved til brensel
Døme
  • vere i skogen og vede
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

frå latin, av resonare ‘gje atterlyd’

Tyding og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgjevnadene kring lydkjelda kling med
  2. i overført tyding: forståing, medhald;
    tilslutning
    Døme
    • framlegget fann ingen resonans
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

bronkoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -skop

Tyding og bruk

instrument til å undersøkje bronkiane med ved å føre det ned gjennom luftrøyret
Artikkelside

bryggje 1, brygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bryggja; samanheng med bru

Tyding og bruk

  1. kai av treverk;
    Døme
    • hus ved sjøen med bryggje;
    • ho måtte ned på bryggja da båten kom
  2. sjøhus (med bryggje (1, 1) som det står på)
    Døme
    • bryggjene i Trondheim
Artikkelside

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

handfallen, ille ved
Døme
  • sjå forundra og brydd ut
  • brukt som adverb:
    • han smilte brydd
Artikkelside
Side 1 av 309