Bokmålsordboka
kai
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kai | kaien | kaier | kaiene |
| hunkjønn | ei/en kai | kaia | ||
Opphav
gjennom nederlandsk kaai, fra fransk quai; opprinnelig fra keltisk ‘sandbanke, voll’Betydning og bruk
byggverk av tre eller betong for lasting og lossing av fartøy;
Eksempel
- skipet lå ved kai;
- klappe til kai;
- vi la til ved kaia