Nynorskordboka
utstikkar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein utstikkar | utstikkaren | utstikkarar | utstikkarane |
Tyding og bruk
- noko som stikk ut
Døme
- ein utstikkar på huset
- bryggje som stikk så langt fram at fartøy kan leggje til på sidene
- reiskap til å stikke ut eller forme med
Døme
- del deigen i bitar med kniv eller utstikkar