Bokmålsordboka
brunkull, brunkøl
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et brunkøl | brunkølet | brunkøl | brunkølabrunkølene |
et brunkull | brunkullet | brunkull | brunkullabrunkullene |
Betydning og bruk
kull (2, 1) som er en mellomting mellom torv og steinkull;