Artikkelside

Bokmålsordboka

kull 2, køl

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et kølkøletkølkølakølene
et kullkulletkullkullakullene

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull